Individets vekst og samfunnets utvikling henger sammen 

Tilbakeblikk gir innsikt – Fremtidsblikk skaper retning

-et bitte lite søndagsdykk der mestring, trygghet og motivasjon spiller en rolle. I refleksjoner fra psykologi, pedagogikk og motivasjonsteorier.

Skrevet av Hilde Opberget

Er det mulig å oppnå suksess uten læringen fra søndagsturen? (hadde den egentlig en funksjon?)

"Suksess består i å gå fra fiasko til fiasko uten tap av entusiasme."
— Sir Winston Churchill

I dagens samfunn blir suksess ofte målt i titler, status og prestasjoner. Vi leverer i en tid hvor effektivitet, konkurranse og raske resultater både i arbeidslivet, skolen og idretten er det som snakkes om, skrives om,  synes på fine bilder og gir «rosetter» (som vi likevel ikke trenger).

Men hva skjer når denne tankegangen gjennomsyrer hverdagen vår? 
Når jakten på ytre suksess blir altoppslukende, kan vi miste det som virkelig betyr noe: god psykisk helse, sterke relasjoner og en bærekraftig tilnærming til både livet og samfunnet. Det blir et nullsumspill hvor noen vinner på bekostning av andre, og der empati ofte blir nedprioritert til fordel for konkurranse og egen vinning.

Læring, utvikling og samfunnsansvar

Når vi forstår læring som en prosess der mestring, trygghet og motivasjon spiller en rolle, får det konsekvenser både for individet og for samfunnet. I et tidligere mer helhetlig og sammensveiset samfunn var disse faktorene naturlig integrert i hverdagen. Hvordan kan vi gjenskape dette i dagens samfunn? Og har vi behov for det?

I pedagogisk forskning ser vi at mennesker som får støtte til å utvikle et growth mindset (Dweck, 2006) blir mer tilpasningsdyktige og mindre redde for utfordringer. De blir problemløsere, kreative tenkere og robuste samfunnsborgere. Hvis vi derimot fortsetter å dyrke et fast tankesett , hvor frykten for å feile blir dominerende, risikerer vi å skape et samfunn preget av stress, prestasjonspress og manglende risikovilje.

Maslows behovspyramide og samfunnets bærekraft

Maslow (1943) viste at mennesker må få dekket grunnleggende behov før de kan nå sitt fulle potensial. Overført til et samfunnsperspektiv betyr dette at vi må skape strukturer som støtter alle nivåene i behovspyramiden:

1. Fysiologiske behov – Et samfunn som gir tilgang til sunn mat, fysisk aktivitet og hvile skaper en befolkning med høyere livskvalitet og produktivitet.
2. Trygghet – Når mennesker opplever forutsigbarhet og stabilitet, reduseres   stressnivåene, og læring blir mer effektiv. Dette gjelder eks både i skolen, arbeidslivet og i idretten.
3. Tilhørighet – Sterke sosiale bånd og fellesskap, inkludering og relasjonell kvalitet er grunnleggende for et samfunn der mennesker trives og samarbeider.
4. Anerkjennelse – Når innsats og utvikling verdsettes som ferdigheter på vei mot resultater , skapes en kultur hvor flere tør å bidra og prøve nye ting.
5. Selvrealisering – Et samfunn som legger til rette for læring og personlig vekst, skaper engasjerte borgere som tar ansvar for sin egen og andres utvikling.

Hvis vi neglisjerer disse behovene, risikerer vi å skape et samfunn der kortsiktige gevinster prioriteres fremfor langsiktig bærekraft. Er vi der at nivå 4. og 5. er fylt til randen og vi lever i et korthus hvor fysiologiske behov, trygghet og relasjoner ikke har får utviklet seg til å tåle dagens brutaliteter når glansbildene viser seg å være falske? Eller vi skjønner at toppidrett er noe annet enn breddeidrett, og at barna våre må få utvikle seg og følge "trappa" for å utvikle seg til en robust OL-deltaker? HUSK: Det er er veien frem til medalje som bygger medaljen..

Bronfenbrenners modell: Læring i et samfunnsperspektiv

Bronfenbrenner (1979) viste hvordan mennesker dannes gjennom samspill mellom ulike nivåer av påvirkning:

• Mikrosystemet (familie, skole, arbeidsplass) – Gir vi barn og voksne trygge læringsmiljøer der de kan prøve og feile uten frykt?
• Mesosystemet (samspillet mellom ulike arenaer) – Hvordan påvirker skolepolitikk arbeidslivet? Hvordan påvirker arbeidskultur familieliv?
• Ekosystemet (indirekte påvirkning) – Har vi samfunnsstrukturer som gir støtte til dem som trenger det? Hvordan påvirker økonomiske ulikheter læringsmuligheter?
• Makrosystemet (kulturelle verdier) – Verdsetter vi kun resultater, eller anerkjenner vi også prosesser, innsats og relasjoner?
• Kronosystemet (endringer over tid) – Hvordan påvirker dagens raske teknologiske utvikling vår måte å lære og leve på?

Ved å forstå disse nivåene, ser vi hvordan både individets utvikling og samfunnets vekst henger sammen. Les dette og prøv å forstå det sammen med Maslow: Alt startet med det grunnleggende. Uansett hvordan vi skulle ønske det heller måtte være. Du vet: Elefanten spises enkelt bit for bit.

Sunn fornuft i hverdagen – hvorfor dette angår oss alle

Denne kunnskapen er like relevant for akademia, som for hverdagshelter, medarbeidere og ledere. Og ikke minst i idretten og på alle våre ulike arenaer. Man kan forstå at dette gjelder oss alle!

Det handler om sunn fornuft i hverdagen – de små, men viktige valgene vi tar hver dag

• Foreldre som lar barna prøve, feile og lære av sine erfaringer, i stedet for å beskytte dem mot alle utfordringer, skaper trygge og robuste voksne.
• Ledere som anerkjenner at ansatte presterer best når de føler seg sett og verdsatt, bygger mer produktive og bærekraftige arbeidsplasser.
• Lærere som vektlegger mestring og utvikling fremfor karakterpress, skaper elever som er motiverte for livslang læring.
• Arbeidsplasser som tjener av god balanse mellom arbeid og fritid, får mer engasjerte og mindre utbrente ansatte.
• Samfunnet som helhet tjener på at mennesker føler seg verdsatt, inkludert og motiverte for å bidra.

Sunn fornuft handler om å se mennesket bak prestasjonen.

Det handler om å forstå at barn lærer best når de føler seg trygge, at ansatte yter sitt best når de har det bra, og at mennesker blir mer kreative og løsningsorienterte når de ikke er konstant i frykt for å feile.

Det betyr også å verdsette hvordan vi oppnår resultater, være takknemlig og respektere hverandres ulike veier  – ikke bare hvilke resultater vi oppnår. Å være nysgjerrig og å bry seg om har en magisk effekt.

Hva skjer hvis vi glemmer sunn fornuft?

Når vi ignorerer denne enkle innsikten, ser vi konsekvensene overalt:

• Unge som blir utbrente lenge før de når arbeidslivet, fordi de aldri fikk rom til å feile.
• Ansatte som mister motivasjonen fordi de bare måles på KPI-er, ikke på innsatsen de legger ned.
• Relasjoner som bryter sammen fordi vi har glemt å prioritere tilhørighet og kommunikasjon.

Vi trenger kanskje en ny definisjon av suksess—en som ikke bare handler om hva vi oppnår, men om hvem vi blir og hvordan vi påvirker samfunnet rundt oss.

"Aldri si aldri, fordi grenser, som frykt, ofte er en illusjon."
– Michael Jordan

Så, hva betyr suksess for deg—og hva betyr det for samfunnet?

-Vil søndagsturen med matpakke og kakao senke behovet for suksess, og gjøre oss sterkere i motgang og medgang? Og husk: søndagsturen kan fint tas på en onsdag. 

Hilde