Kroppsøving - Et fag med potensial langt utover fysisk aktivitet

Gym i skolen – En glemt ressurs for læring, inkludering og folkehelse

Skrevet av Hilde Opberget

Til tross for økende kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring, ser vi fortsatt en nedprioritering av kroppsøving og idrett i skolen. I en tid der barn og unge er mer stillesittende enn noen gang, og psykiske helseplager blant elever er en voksende utfordring, er det på høy tid at vi tar kroppsøving på alvor – ikke som et pausefag, men som en strategisk ressurs for bedre læring, helse og inkludering.

Kroppsøving – Et fag med potensial langt utover fysisk aktivitet

Kroppsøving er ikke bare bevegelse; det er et pedagogisk verktøy for å styrke kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter. Nyere forskning fra Norges idrettshøgskole og Universitetet i Stavanger (2019) viser at to ekstra timer med fysisk aktivitet og kroppsøving per uke på 9. trinn hadde positive effekter på elevenes ferdigheter i regning og delvis lesing. Ingen negative effekter på læring ble observert, noe som indikerer at økt fysisk aktivitet kan integreres uten å kompromittere akademiske prestasjoner.

Videre viser en studie fra 2022 (Lauritzen, Norges idrettshøgskole) at tilpasset opplæring i kroppsøving ofte gjennomføres uten systematikk eller refleksjon i lærerteam og skoleledelse. Dette kan føre til store variasjoner i hvordan elever med ulike behov inkluderes, og understreker behovet for en mer strukturert tilnærming til faget.

Læring og fysisk aktivitet – To sider av samme sak

Studier viser at elever som er fysisk aktive i skolehverdagen, lærer bedre. I Sverige har man innført daglig fysisk aktivitet i skolen, noe som har ført til økt læringsutbytte i både matematikk og språk. En norsk studie sammenlignet to ulike modeller for fysisk aktivitet i skolen: "Aktiv læring" (lærerstyrt) og "Don't worry – Be happy" (elevstyrt). Resultatene indikerte at den lærerstyrte modellen ga bedre utbytte, noe som understreker viktigheten av en strukturert tilnærming til fysisk aktivitet for å oppnå ønskede læringsutbytter.

Hvorfor ser vi da en utvikling der kroppsøving reduseres til et minimum? Hvorfor er det ingen kommuner eller skoler som ser behovet for å bruke fagkompetansen vi har på idrett og tilpasset opplæring?

Inkludering og mestring – Kroppsøving som verktøy for sosial utvikling

Kroppsøving gir unike muligheter for å skape inkluderende fellesskap. Gjennom samarbeid, lek og felles fysiske utfordringer kan elever utvikle sosiale ferdigheter, bygge relasjoner og oppleve mestring sammen. For elever med spesielle behov eller minoritetsbakgrunn kan kroppsøving være en viktig arena for integrering, språkforståelse og sosial deltakelse.

Likevel opplever mange kroppsøvingslærere utfordringer med å tilpasse undervisningen til elever med spesielle behov, som ADHD. En masterstudie fra NTNU (Melhus, 2024) fremhever at lærere ser behov for mer kompetanse og bevissthet rundt tilpasset opplæring og inkludering i kroppsøving. Mangel på tid og ressurser begrenser mulighetene for å tilpasse undervisningen til elevenes individuelle behov, noe som resulterer i at mange faller utenfor.

For at kroppsøving skal bli en arena for alle, må vi styrke kompetansen hos lærere og sikre en pedagogisk tilnærming som ivaretar variasjon og mestring.

Kroppsøving  – en bro til videre idrettsdeltakelse i ungdomsårene

For mange barn og unge er kroppsøving den første systematiske introduksjonen til fysisk aktivitet og idrett. En solid kroppsøvingsundervisning legger grunnlaget for idrettsdeltakelse i ungdomsårene, spesielt i junioralder, der frafallet fra idretten er høyt.

Statistikk fra Norges idrettsforbund viser at mange barn slutter med organisert idrett rundt 13–16-årsalderen. En viktig årsak til dette er mangel på mestringsfølelse og lav grunnleggende fysisk kompetanse. Her spiller kroppsøvingsfaget en avgjørende rolle. Hvis elever ikke utvikler grunnleggende ferdigheter i balanse, koordinasjon og styrke gjennom skolen, vil terskelen for å delta i idrett på høyere nivå være betydelig høyere.

En sterk kroppsøvingsundervisning kan bidra til at flere unge opplever mestring, trivsel og fysisk kompetanse, noe som øker sannsynligheten for at de fortsetter med idrett – enten på et konkurransenivå eller som en livslang aktivitet.

Bruk av fagkompetanse – en nøkkel til suksess

Både i skolen og idretten er fagkompetanse avgjørende. Lærere og trenere med utdanning innen kroppsøving og idrett har kunnskap om motorisk utvikling, skadeforebygging, treningslære og pedagogikk. Dette gir dem verktøyene de trenger for å tilrettelegge undervisning og trening slik at alle elever og utøvere opplever mestring og progresjon.

Foreldre spiller en viktig rolle, men mer enn noen gang er det avgjørende at lærere og trenere har den nødvendige kompetansen for å ivareta individet og bygge deres robusthet. Uten denne kompetansen risikerer vi at barn faller fra, opplever nederlag eller ikke får den oppfølgingen de trenger for å utvikle seg fysisk og mentalt.

Det er også viktig å skape arenaer hvor lærere, trenere og foreldre lærer av hverandre og samarbeider om barnas utvikling. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan vi sikre en helhetlig tilnærming som styrker både den enkeltes ferdigheter og fellesskapets samhold.

Status for fagkompetanse i kroppsøving

Ifølge Statistisk sentralbyrås rapport "Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022" har kun 41 prosent av lærerne som underviser i kroppsøving studiepoeng i faget. Dette er en av de laveste andelene blant undervisningsfagene i grunnskolen. Mannlige lærere har en høyere andel med studiepoeng i kroppsøving enn kvinnelige lærere (ssb.no).

Videre viser tall fra Utdanningsforbundet at 18 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen utføres av ansatte uten lærerutdanning (utdanningsforbundet.no). Dette understreker behovet for å styrke fagkompetansen blant lærere generelt, og spesielt innen kroppsøving.

Utviklingshjulet til Olympiatoppen – Også relevant for skolen

Olympiatoppen har utviklet et utviklingshjul som viser hvordan ulike faktorer som fysisk, mental, teknisk, taktisk og sosial utvikling spiller sammen for å skape helhetlig utvikling hos utøvere. Dette prinsippet er like relevant i skolen.

Lærere i kroppsøving kan bruke utviklingshjulet som en modell for å planlegge undervisningen, sikre progresjon og gi elevene en helhetlig utvikling innen fysisk aktivitet. En bevisst tilnærming til både fysisk og mental trening kan styrke læringsmiljøet og gi bedre forutsetninger for trivsel og prestasjon.

Vi trenger idretten i fremtiden

Dagens skolebarn er morgendagens idrettsutøvere, trenere og aktive voksne. Ved å styrke kroppsøvingsfaget, anerkjenne viktigheten av fagkompetanse og sikre at skolene har kvalifiserte lærere, investerer vi i fremtidens idrett. Vi må lære av hverandre – lærere, trenere og foreldre må samarbeide for å skape et inkluderende og utviklende miljø for barna våre.

Skolen har en unik mulighet til å forme fremtiden. Det er på tide at vi anerkjenner kroppsøvingens verdi og sikrer at alle elever får den kvaliteten og oppfølgingen de fortjener.