Langrenn samler folk
Skrevet av Hilde Opberget.
Samfunnsperspektiv på langrenn og folkehelse
Langrenn for folkehelse, samfunn og skole
Langrenn har en unik evne til å samle mennesker gjennom felles opplevelser, mål og verdier. Det kan bidra til å forme en positiv og inkluderende kultur, både i arbeidsmiljøer, sosiale settinger og ikke minst i skolen. Ved å gi langrenn et nytt løft kan vi høste store gevinster for folkehelsen, skape mer aktive lokalsamfunn og gi barn og unge en sterkere tilknytning til natur og fysisk aktivitet.
Langrenn som kulturbygging
Thor Gotaas, en anerkjent folkeminnegransker og forfatter, har i sine bøker om norsk skihistorie fremhevet langrenn som en sentral del av den norske folkesjela. I boken Mitt liv som middels langrennsløper beskriver han hvordan langrenn ikke bare var en fysisk aktivitet, men også en sosial arena som fremmet samhold og tilhørighet. Når vi gir langrenn en større plass i hverdagen, investerer vi ikke bare i idrett – vi investerer i fellesskap, helse og livskvalitet.
Hallgeir Brenden (1929-2007) fra Tørberget i Trysil var langrennsløper, småbruker og skogsarbeider med flere medaljer fra VM og OL.
Folkehelsegevinstene ved langrenn
Regelmessig fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for god helse, og langrenn tilbyr en av de mest helhetlige treningsformene. Aktiviteten kombinerer kondisjonstrening, styrke og koordinasjon, samtidig som det foregår utendørs – noe som gir ekstra fordeler for mental helse og stressmestring.
Studier viser at fysisk aktivitet kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og overvekt. I tillegg har regelmessig trening og positiv effekt på psykisk helse ved å redusere stress, angst og depresjon. Langrenn har den ekstra fordelen at det ofte foregår i naturskjønne omgivelser, noe som er ytterligere forsterker den mentale restitusjonen.
Hvis langrenn får et nytt løft, kan det gi store gevinster for folkehelsen. Flere mennesker vil oppleve gleden ved bevegelse, noe som kan bidra til redusert sykefravær, bedre mental helse og mer aktive lokalsamfunn. Langrenn kan også skape integrerte møteplasser hvor barn, voksne og eldre får en felles arena for aktivitet.
Ved å styrke langrenn sin rolle i samfunnet, kan vi:
- Forebygge livsstilssykdommer gjennom økt fysisk aktivitet.
- Skape lavterskeltilbud for alle, uavhengig av økonomi og bakgrunn.
- Bygge et sterkere samhold mellom generasjoner.
- Redusere stress og psykiske helseplager gjennom mer tid i naturen.
Langrenn for skolen – en investering i helse, trivsel og læring
Langrenn har store fordeler for barn og unge. Ved å gi langrenn en sterkere rolle i skolen kan vi styrke både fysisk helse, læringsmiljø og sosialt samhold. Som Gotaas påpeker, har langrenn alltid vært en sentral del av norsk oppvekst og fellesskap – en tradisjon som bør videreføres.
Hvorfor bør skolen satse på langrenn/skileik?
Det er mange fordeler for skolen ved å tilrettelegge for ski og skileik! Skileik er en form for lek og fysisk aktivitet som utføres på ski. Det er aktiviteter som ikke nødvendigvis er konkurransedrevet, men som fokuserer på å ha det gøy og samtidig utvikle skiferdigheter. Skileikene kan være både kreative og pedagogiske, og brukes ofte i skolen for å gjøre skigåing mer tilgjengelig og engasjerende for elever.
Her er noen måter skolen kan dra nytte av å tilby skigåing som en del av fysisk aktivitet og undervisning:
Fysisk helse og utholdenhet – Ski og skileik gir en fantastisk helhetlig trening som styrker både utholdenhet, muskelstyrke og balanse. Det er en aktivitet som engasjerer hele kroppen, og kan bidra til bedre helse blant elevene, samtidig som det forebygger livsstilssykdommer.
Mental helse – Å være ute i naturen, spesielt i vintermånedene, har positiv effekt på mental helse. Ski gir elevene en måte å koble av på og redusere stress. I tillegg kan det fremme selvtillit og mestringsfølelse når de lærer seg å håndtere utfordringer på ski.
Læring gjennom lek – Som du nevnte, kan skilek være en morsom måte å lære på. Å integrere lek i læringsprosessen gjør det enklere for elevene å utvikle ferdigheter, samtidig som de har det gøy. Dette gir bedre engasjement og kan også styrke fellesskapsfølelsen i klassen.
Friluftsliv og naturopplevelse – Ski gir elever muligheten til å komme seg ut i naturen og oppleve vinterlandskapet på en aktiv og engasjerende måte. Dette kan føre til økt naturforståelse og bedre holdninger til miljø og friluftsliv.
Teamarbeid og samarbeid – Mange skileker og aktiviteter på ski fremmer samarbeid, som for eksempel stafetter eller felles turer. Dette kan styrke samarbeidet mellom elevene, og lære dem viktige ferdigheter innen samarbeid, kommunikasjon og ansvar.
Livslang ferdighet – Skigåing er en ferdighet som kan følge elevene hele livet, enten de bruker det i hverdagen eller som en fritidsaktivitet. Å lære seg ski tidlig gir gode muligheter for å fortsette å bruke det gjennom hele livet.
Integrering av tverrfaglig læring – Skilek kan kombineres med naturfag (for eksempel ved å lære om snøforhold, dyreliv og økologi) eller matematikk (måling av hastighet, tid og avstand). Skigåing kan også være en praktisk måte å lære om kroppens fysiologi og hvordan vi kan påvirke helsen vår.
Skolekultur og fellesskap – Å skape et felles mål for hele skolen, som for eksempel en årlig skitur eller skilek-dag, kan styrke skolemiljøet og gjøre fysisk aktivitet til en naturlig del av skolehverdagen. Dette kan bidra til et positivt og felles miljø, hvor alle er med, uavhengig av ferdigheter.
Naturglede og respekt for miljøet - Langrenn gir elever en unik mulighet til å oppleve naturen på nært hold. I en tid hvor skjermbruk og urbanisering øker, kan skolen spille en viktig rolle i å gi barn og unge naturopplevelser. Som Gotaas ofte påpeker i sine bøker, har langrenn vært en naturlig del av norsk friluftsliv i generasjoner – en tradisjon det er verdt å videreføre.
Hvordan kan skolen legge til rette for mer langrenn?
- Tilgjengelig utstyr: Sørge for at skoler har utlånsordninger for skiutstyr.
- Bruke nærområdet: Utnytte skog, parker og nærliggende skiløyper til undervisning.
- Inkludere langrenn i kroppsøving: Gjøre langrenn til en fast del av pensum.
- Lek på ski: Lek på ski i skolen kan være en fantastisk måte å kombinere fysisk aktivitet, læring og moro på. Lek på ski (skileik) gir barn en naturlig skifølelse og legger til rette for konkurranse på barnas egne premisser.
- Arrangere skoleskirenn: Skape engasjement og fellesskap gjennom felles mål.
- Kontakte skiklubbutviklere i Norges skiforbund, eller trenere og skiklubber i nærmiljøet.
Oppsummering
Langrenn har potensialet til å styrke folkehelsen, bygge kultur og forbedre skolemiljøet. Ved å gi langrenn en større plass i samfunnet, skaper vi ikke bare sunnere mennesker, men også sterkere fellesskap og bedre læringsforhold. Som Thor Gotaas' forskning viser, har langrenn en unik evne til å samle folk – en verdi som er like viktig i dag som den var for generasjoner siden. Nå er tiden inne for å gi langrenn et nytt løft!
Ved å fremme langrenn som en folkehelseaktivitet, investerer vi ikke bare i fysisk helse, men også i sosialt samhold og kulturell kontinuitet. Dette er en arv verdt å videreføre til kommende generasjoner.
For de som ønsker å dykke dypere inn i langrenns betydning i norsk historie og kultur, kan Gotaas' foredrag om norsk skihistorie være både informativt og inspirerende.
https://www.youtube.com/watch?v=jh9y_9uIy_8&t=1809s
God fredag til alle, og en riktig fin skihelg - på din måte!
Hilde