Når hverdagen som lærer tærer – og hva vi kan gjøre med det

Et yrke med helsemessige konsekvenser – på godt og vondt

Livet som lærer er meningsfullt, viktig og utviklende – men det er også krevende. Læreryrket krever nærvær, vurderingsevne, struktur og sterk relasjonell kapasitet – alt på én gang. Og ofte samtidig. Når rammebetingelsene snevres inn eller forventningene spriker mellom politikk, skoleledelse, foresatte og eleven selv, blir det stadig vanskeligere å bevare oversikt og helse – både fysisk og mentalt. 

Skrevet av Hilde Opberget.

I teorien er skolehverdagen preget av rammer og retningslinjer, men i virkeligheten møter vi et mangfold av utfordringer: elever med ulik bakgrunn, ulike behov, ulik motivasjon og ulike forutsetninger – alt dette skal møtes med presisjon, tilpasning og varme. Den emosjonelle belastningen ved å stå i slike mellommenneskelige prosesser dag ut og dag inn, er det sjelden tatt høyde for i systemet. Likevel er det nettopp dette som definerer mye av lærerens virkelige arbeid. 

Vi ser i statistikken at dette har konsekvenser. Læreryrket er blant de yrkene med høyest sykefravær i Norge. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå og NAV er det et betydelig omfang av både korttids- og langtidsfravær, og en stor andel er legemeldt fravær grunnet stressrelaterte plager. Muskel- og skjelettlidelser, samt psykiske lidelser, topper listen. Når vi vet hvor krevende skolehverdagen er, og hvor lite tid det er til egentid, pauser og faglig påfyll, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Samtidig vet vi at læreryrket også har et stort potensial for helsefremmende effekter. Relasjonen til elevene, mestringsfølelsen når man lykkes i undervisningen, og muligheten til å gjøre en forskjell i menneskers liv, gir mange lærere både mening og energi. Det finnes derfor et rom for å gjøre skolehverdagen både mer bærekraftig og helsefremmende – men da må vi ta grep.

Kroppen sier ifra før hodet forstår.

I følge SSB og STAMI er læreryrket i Norge preget av et høyt sykefravær, hvor omtrent en tredjedel av fraværet er relatert til arbeidet. Ifølge SSBs sykefraværsstatistikk publisert i februar 2025, er det et betydelig omfang av både korttids- og langtidsfravær blant lærere. ​

De vanligste årsakene til sykefravær blant lærere er stressrelaterte plager, muskel- og skjelettlidelser, samt psykiske lidelser. Dette kan delvis forstås med den krevende skolehverdagen, som ofte gir lite tid til egenomsorg, pauser og faglig påfyll (ref også egen erfaring). Samtidig opplever mange lærere om mange positive aspekter ved yrket, som sterke og givende relasjoner til elever, sin egen og opplevelse av elevenes mestringsfølelse og muligheten til å gjøre en forskjell i elevers liv, noe som gir både mening og energi. 

Å være lærer har utvilsomt et stort potensial for positiv påvirkning og personlig tilfredsstillelse, men når ressurser, kompetanse og struktur er utilstrekkelige, blir det vanskelig å oppnå balansen mellom innsats og potensial. Dette kan føre til at potensialet som finnes i yrket og i sektoren, ikke utnyttes fullt ut og at lærerne selv blir utmattet. For å opprettholde et bærekraftig arbeidsmiljø, kan det derfor være avgjørende å sikre bedre ressurser, strategi og strukturer som kan støtte lærerne i deres viktige arbeid.

Kulturbygging som motvekt til stress

Midt i en travel skolehverdag er det avgjørende å lytte til kroppens signaler. Men det krever mer enn individuelle tiltak. Det krever systemisk arbeid – med tydelige strukturer og en skolekultur som bygger folk opp, ikke bryter dem ned.

En god skolekultur gir både elever og ansatte et felles verdisett og trygghet i hverdagen. Dette handler om mer enn trivsel – det handler om strukturer, tydelige forventninger og relasjoner preget av gjensidighet. Når ansatte og ledelse jobber sammen for å bygge en kultur preget av tillit, åpenhet og profesjonell støtte, reduseres stress og usikkerhet. I en god skolekultur vet alle hvilken rolle de har, hvilke verdier som gjelder og hvordan man løser utfordringer sammen.

Vurdering for læring som "helseverktøy"

Et annet undervurdert tiltak er å bruke prinsippene fra vurdering for læring – ikke bare som metode, men som systemisk struktur. Da jeg selv ledet dette prosjektet i en kommune, erfarte vi hvor kraftfulle disse prinsippene kan være – ikke bare for elevens læring, men også for lærerens hverdag.

Når man har tydelige mål, gode rutiner for tilbakemelding og en felles vurderingspraksis, sparer man både tid og krefter. Det gir mening, retning og struktur – og det gjør at elevene forstår hva som forventes og hvordan de skal komme dit. Dette kan settes bedre i system på skolene – for her ligger det utrolig mye potensiale til å forbedre både læring og arbeidsmiljø. Verktøyet finnes allerede, og potensialet er stort.

Språk og sjargong – vær den trygge voksne

Et tema som altfor ofte bagatelliseres, er språk og sjargong. Det kan virke uskyldig, til og med relasjonsskapende, å "snakke som ungdommen". Men når voksne bruker ungdommers sjargong, tråkker vi ofte over en usynlig, men viktig grense.

Vi vanner ut den profesjonelle avstanden som barn og unge trenger fra voksne. Elevene våre er ikke "kompisene" våre – de er våre "klienter", vårt ansvar og vår målgruppe. Voksenspråk, tydelige rammer og respektfull kommunikasjon bygger relasjon og autoritet på en mer bærekraftig og sunn måte. Det er mulig å være både varm og tydelig – men aldri på bekostning av rollen vår som trygge voksne.

En helhetlig prestasjonskultur – med plass til mennesket

For å ivareta lærernes helse og samtidig styrke elevenes læring, må vi løfte blikket og se skolen som et system. Ingen enkeltfaktor kan stå alene – verken vurderingsformer, kulturbygging, arbeidsbelastning eller relasjonsarbeid. Alt henger sammen.

Når man forsøker å forbedre ett område uten å se helheten, skaper man ofte nye belastninger andre steder i systemet. Det vil derfor være helt avgjørende å tenke helhetlig og langsiktig, og å bruke systemtenkning som verktøy i utviklingsarbeidet.

Skolehverdagen må preges av bevisst kulturbygging, der felles verdier og tydelige strukturer skaper trygghet og mestring. Det må være rom for profesjonell dialog, gjensidig støtte og refleksjon. En god skolekultur bygges ikke over natten, men blant annet gjennom tydelig ledelse, tydelig målsetting, bevisste relasjoner og vedvarende felles innsats.

Samtidig vil det lønne seg å sette vurdering for læring i system, slik at den blir en integrert og meningsfull del av undervisningen. Når vurdering blir en ressurs for læreren og en rettesnor for eleven, fremmes både motivasjon, læring og helse. Dette krever felles forståelse og kontinuerlig arbeid på tvers av fag og team.

I kjernen av dette ligger en bærekraftig prestasjonskultur, som ikke handler om å presse mer ut av hver enkelt, men om å utvikle kapasitet – sammen. En slik kultur bygger på psykologisk trygghet, tillit og en felles forståelse av at prestasjon skjer gjennom utvikling, delaktighet og mestring, ikke press.

Fra fragmentering til helhet

Det handler om balansekunst:

• Å ha høye ambisjoner, men også ivareta helsen.

• Å gi elevene tydelige grenser, samtidig som vi møter dem med varme.

• Å bruke språket klokt – aldri for å bli "en av dem", men for å være den trygge voksne de trenger.

• Å jobbe strukturert med vurdering, men uten å miste relasjonen.

Skolen er en kompleks organisme. Derfor må vi alltid fokusere på ett element av gangen – men aldri uten å ta hensyn til hvordan det påvirker og påvirkes av resten av systemet.

Når vi klarer det, beveger vi oss fra "overlevelse" til utvikling.

Fra slitasje til kraft.

Fra fragmentering til helhet.

Det er da både lærere og elever virkelig kan vokse.

Det er i denne balansen lærere og elever virkelig kan vokse.

Og vekst krever mer enn kompetanse.
Vi vokser når helsa er god – mentalt, fysisk og relasjonelt. 

Hilde Opberget